Slik mestrer du overklokking med MSI Afterburner: En trinnvis veiledning

Overklokking av en GPU er ikke akkurat science fiction, men det kan føles sånn noen ganger. Hvis du noen gang har prøvd å presse mer ytelse ut av grafikkortet ditt, vet du at det er et spill med små trinn, testing av stabilitet og håp om at kjølingen holder mål. Denne veiledningen er litt som et kart gjennom alt kaoset – den hjelper med å forhindre krasj, artefakter eller overoppheting samtidig som den øker fps-en og presser maskinvaren litt hardere. Den er ikke idiotsikker, og hvert kort er forskjellig, så forvent litt prøving og feiling. Likevel, med noen få praktiske trinn, vil du få en god forståelse av hva som er trygt for oppsettet ditt. Tross alt er det målet: en jevnere og raskere maskin som ikke blir til en brødrister.

Slik overklokker du GPU-en din trygt

Forutsetninger først – finn frem verktøyene

Før du setter i gang, last ned det viktigste. MSI Afterburner er det beste programmet for å justere klokkehastigheter – det er mye brukt og ganske pålitelig. Kombiner dette med GPU-Z for å overvåke temperaturer og spenninger, og for stresstesting er Unigines Superposition heller ikke dårlig. Her er lenkene jeg brukte:

• OC-programvare : MSI Afterburner
• Overvåking : GPU-Z
• Stresstest/Referanseverdier : Superposisjon

Når du har installert disse, kjør testene dine og noter standard klokkehastigheter og temperaturer. Det hjelper å ha en idé om basisytelsen din før du begynner å skru opp ting. Maksimer også strømgrensen og temperaturtaket i MSI Afterburner – tro meg, det er avgjørende å unngå krasj midt i overklokking.

Slik finner du din maksimale stabile kjerneklokke

Start med en beskjeden bump

Denne delen handler om å øke kjerneklokken litt etter litt. Hvorfor? Fordi overklokking har en tendens til å være uforutsigbar – å overklokke for mye og for fort kan føre til visuelle feil eller at systemet fryser.Å sette kjerneklokken til bare +10 MHz i utgangspunktet er en trygg start. Du må aktivere spenningskontroll først – i MSI Afterburner klikker du på Innstillinger, merker av for Lås opp spenningskontroll og Lås opp spenningsovervåking.Øk deretter strømgrensen (helst til 100 %) og aktiver kjernespenningskontroll hvis GPU-en din tillater det. Ikke alle nyere modeller gjør det, men hvis din gjør det, gir dette mer kapasitet.

• Sett kjerneklokken din til startverdien (for eksempel 113 MHz for en GTX 1060).
• Trykk på Bruk.

Dette vil sannsynligvis se rart ut i GPU-Z – det skal vise den nye kjerneklokken. Kjør nå Superposition eller din foretrukne benchmark, og se etter artefakter eller krasj. Hvis alt ser jevnt ut, øk kjerneklokken i små trinn – som +12, 5 MHz hvis du bruker et eldre Nvidia-kort eller +15 MHz for nyere kort. Trykk på bruk og test på nytt. Skyll og gjenta til du merker problemer.

Trikset her er å holde styr på den høyeste stabile kjerneklokken. GTX 1060-en min var stabil på rundt +138 MHz, men det dukket opp artefakter ved +150 MHz, så jeg senket den tilbake til +138. Slikt eksperimentere er litt irriterende, men det lønner seg med den ekstra FPS-boosten.

Stabilitetstesting – hvor lenge og hva man skal se etter

Forvent å kjøre noen stresstester – ikke bare en kjapp runde. Ideelt sett bør du kjøre Superposition i minst 10–15 minutter. Hvis den krasjer eller det oppstår artefakter, er det et tegn på at overklokken din er ustabil. Noen ganger kan systemet virke greit i starten, men deretter krasje under belastning eller spilling. Det er derfor profilert stabilitet er den virkelige testen. Jeg har opplevd at den feiler etter timer med lett bruk, men den holder seg stabil i korte tester, så det er verdt å fortsette litt lenger hvis du vil ha maksimal klokkehastighet.

Slik finner du din maksimale minneklokke

Samme tilnærming, forskjellige magiske tall

Minneoverklokking er likt, men jeg foreslår større hopp – som 50–100 MHz om gangen, fordi det er mindre følsomt, men fortsatt kan forårsake krasj hvis det presses for langt. For et GTX 1060 startet jeg på 200 MHz og testet opp til 550 MHz. Da det krasjet, gikk jeg tilbake til 500 MHz, som jeg bekreftet var stabilt etter testing. Bare følg med på artefakter – hvis du ser tearing eller feil, gå tilbake noen trinn.

Viftekurver og temperaturer – Hold det kjølig

Juster viftekurven for bedre støy- og temperaturkontroll

Denne delen er litt undervurdert. Du vil at GPU-en din skal holde seg kjølig, men også stille. Automatisk viftekontroll er noen ganger litt høylytt, spesielt ved høyere temperaturer. Så jeg satte en tilpasset viftekurve gjennom MSI Afterburner – du kan gjøre dette fra Innstillinger > Vifte-fanen eller via den brukerdefinerte kurveknappen. For eksempel satte jeg viftene mine til å holde seg på rundt 70 % hastighet ved 65 °C, og deretter øke den gradvis. På denne måten er den hviskende stille ved normale temperaturer, men den kan fortsatt håndtere høyere temperaturer når den presser på for ytelse.

Spenningsjusteringer – hvor langt skal man gå?

Vær forsiktig, men eksperimenter med spenningsjusteringer

Husk at å øke spenningen kan gi deg de ekstra 10–20 MHz eller så, men det vil også øke temperaturene og strømforbruket. Jeg går vanligvis ikke over +100 mV (~0, 1 V) med mindre jeg er forberedt på varmere GPU-er. Hvis temperaturene når 80 °C eller høyere, er det sannsynligvis lurt å trekke seg tilbake. På samme måte er underspenning et alternativ hvis temperaturene er for høye, men du vil ha samme ytelse, bare med mindre varme og støy. Dette er mer avansert, så bare tukle med spenningen med mindre du er komfortabel med å overvåke temperaturer og spenninger nøye.

Slutttesting og lagring av profilene dine

Lås inn overklokken din og nyt

Når du er fornøyd med stabiliteten – etter noen timer med spilling eller stresstesting – lagrer du profilen din i MSI Afterburner. Du kan angi at den skal starte automatisk når Windows starter, slik at overklokken din er permanent. Vær bare oppmerksom på at Windows eller Afterburner noen ganger kan krasje eller forårsake oppstartsproblemer. Hvis det skjer, løser en rask Ctrl+Alt+Del eller oppstart i sikkermodus vanligvis problemet. Eller behold en sikkerhetskopiprofil med lavere klokkehastigheter i tilfelle du trenger å gå tilbake raskt.